M/T Oro Chief 1979-1980

Båt nr. 2: Min første "langfart" M/T Oro Chief (Bygget 1976. 125.200 dwt) Sig.Herlofson & Co.

Mønstret på i Taranto i Sør-Italia (inne "i helen" på Italias landeform). Byttet fly i Roma. Innenriksflyet måtte minst ha gått ut på dato. Det skrangla og rista så det nesten var litt skummelt.

Det var streik i Italia, så vi fikk hverken lasta eller lossa, så vi fikk noen dager vi kunne gå på land. Her fikk jeg et skummelt møte med middelhavskultur. ALDRI mer sør-Italia for meg! Mente jeg i flere år.

Byen var gammel og hadde mye historikk.

Båten gikk til Sidi Kerir i Egypt, der vi lasta/losset i bøye. Så land ett stykke unna. I Tunis gjorde vi det samme. Telegrafisten og jeg vasket bassenget på fritiden vår. Bunkra i Gibraltar. Da vi kom ut i Golfstrømmen tok vi opp vann i bassenget. Det var desember, så det var ikke så ille varmt i lufta, men det var godt med en daglig svømmetur på overfarten til USA.

I Philadelphia leide noen av guttene en stor "amerikaner" som de kjørte rundt i . Jeg skulle inn til byen for å handle. Kjøpte bl.a. en stor reiseradio, for jeg savnet musikk på lugaren. Også måtte jeg ha 1/2 gallon-flasker av ymse slag.

Turen gikk videre til Sept Iles, Quibec i Canada. Her var vi tidlig i januar og det var "bikkjekaldt". Godt jeg hadde brukt fritiden min til å strikke "Marius-genser" på overfarta. Hadde nok garn, så jeg strikket både lue og votter også. Vi praia en drosje for å bli vist litt rundt i den søndagsstille byen. Sjåføren nektet å snakke engelsk, da dette var den fransktalende delen av Canada. Eller kansje det var sant at han ikke kunne engelsk?

Videre gikk vi til Imjuden ved Amsterdam i Nederland. Møtet med dette landet var litt rart, da det fra ventilen min, så ut som båtene kjørte på jordene. Skipper`n satte opp busstur for sightsing. Spennende med alle kanalene med store båter på og de flotte vindmøllene. Bussen var også innom sjømannskjerka: St. Olav. Spiste de obligatoriske vaflene, leste avisa hjemmefra og la penger vi synes dette kostet, på kobberkjelen På kvelden tok vi drosje til Brielle, der en nordmann, Lars, drev en bar. Lars var ikke der, da vi kom inn, så jeg ringte i bjella over disken og gjestene som allerede var der klappet. Hehe... Da Lars kom sa han at det betyr at man spanderer på alle i lokalet om man plinger i bjella. Ja da fikk jeg jo stå for det. De som allerede var der synes det var dumt at en jente spanderte, så de bestillte en ny til meg alle sammen. Vel... Jeg ble jo "sliten" da, og sa jeg var trøtt og ville tilbake til båten. Der dummet jeg meg ut igjen! Trøtt betyr noe av det jentene har mellom bena. Tror du jeg ble flau eller...

JIPPI! Vi skulle til Vitoria i Brasil. Vi gikk mellom Kanariøyene kl. 04. Styrmann startet brannalarmen fordi han ville vi skulle se så pent det var. Over Atlanteren hadde vi delfiner lekende i baugen fra Kanariøyene, til dagen før vi kom frem (ca. 14 dager). Hver ledige stund, hang jeg over rekka der jeg så og hørte delfinene. Kjempemorro! Jeg ble kalt gallionsfiguren på denne turen.

Noen gikk til en fortauskafe, mens andre handlet. Jeg kjøpte stoff for å sy meg 17. mai-anntrekk. På kvelden gikk vi på sjekkestedet"/diskoteket gutta skulle på, for å sjekke opp "dame". Vi fikk beskjed fra "de gærva" at de som hadde hatt dame i Brasil tidligere, kunne ikke gå sammen med oss jentene pga sjalusi. Spennende! Nabohuset til denne sjekkeplassen var bordell som hadde restaurant. Her spiste vi kjempegode grillspid, men aner ikke hva slags kjøtt det var. Noen fleipa med at det var sjøldaua bakgårdskatter, osv.

Neste stoppWakayama i Japan. 40 døgn i sjøen, skulle vise seg å være bra for 11 av guttene, som var med hore i Brasil. Bare to ble bra på overfarten. Resten måtte på sykehus i Japan. Er glad jeg var med dem dit, for det var også en opplevelse: Rett innenfor inngangsdøra var det hyller for tøfler og sko. Vi spiste på en restaurant der vi valgte maten fra et akvarium. "Mor" matet oss med sniler mens vi ventet på maten.

Handelsfolk var ombord. Jeg kjøpte bl.a. en kassett: The Wall med Pink Floyd, som da ikke var kommet ut i Norge enda. På et marked på land, kjøpte jeg et fat.

I Kashima i Japan lossa vi malm. Det var veldig fint støv av dette, som kom inn i air-conditoren. Skikkelig dritt med dette som føk rundt i rommene. Likevell jobbet japanerene med hvite hansker på. Husker ikke mere herfra, men vi var 4 dager på hvert sted.

Tid for verksted: Tør-dokka i Singapoore. Yess!!! De fleste guttene bosatte seg på nærmeste bordell. Resten: vaktene og jentene ble ombord. Da var det ikke mye å gjøre, så det ble mye tid på land. Vi hadde en fast indisk rickshauw. Han var en god guide, men liten og tynn, så vi apanderte mat på han da vi spiste.

Selvfølgelig var vi på sjømannskjerka, som anbefalte kjøpesenteret Fortuna. Der kjøpte jeg speilreflekskamera, zoom og blitz til 1900,- (som jeg solgte 10-12 år senere, til en nordmann i Tyskland, for 4.000,-).

Buggi street måtte oppleves. Helt fornøyelig. "Draggerene" var utrolig vakre. Hadde jeg bare vært halvparten så vakker så...

USA neste. Los Angeles (trenger nok ikke skrive California). Her skulle jeg mønstre av, sammen med noen andre. Angret jeg hadde sakt opp da jeg fikk vite at båten skulle videre til Peru.

Fire av oss tok ferie her, før hjemturen. De i resepsjonen nektet oss å gå ut da det var mørkt. Sjømannskjerka i San Pedro var ikke langt unna. Leide meg en Ford Pinto, fremfor å bruke drosje. Dagen etter skulle vi til Marineland og de andre valgte drosje, for jeg fant sikkert ikke frem i denne byen (jeg måtte spøre noen om veien da). Jeg møtte dem i Marineland og de var imponert. De satt på med meg tilbake. Da tok vi av fra hovedveien en avkjøring for tidlig og det skal jeg love tok laaang tid å rette opp. Var også i Disneyland.

Før jeg leide bilen tok vi drosje til Hollywood. Sjåføren pekte i alle retninger og fortalte, der bor den og den, der spiste den og den. Vi lunchet på en plass der vi kunne se skuespillere, men så ingen. Veggene var fulle av karikaturtegninger av kjendiser.

Flyet hjem mellomlanda i Seattle. Godt å komme hjem også da.